Mens jeg venter...

....på gjestene mine, må jeg jo finne på noe for å få tida til å gå, så derfor et lite blogginnlegg en fredags kveld.

Gjestene mine ble nemlig værende ufrivillig i London i stedet for å komme til Houston fredags kveld. Dama som sjekket dem inn på Sola, klarte ikke å skrive ut boardingpass til Houstonflyet, og sa at det trengte de heller ikke. Det skulle ordnes i London. Da de kom til London viste det seg at de ikke var sjekket inn på Houstonflyet, bare bagasjen var sjekket inn til Houston, og det var for kort tid til å ordne det. Så da stod de der da, fire damer, deriblant min mor på over 80 år, og to barn på seks år. De fikk plass på flyet på lørdag i stedet, og overnatting på flyplasshotellet.

Jeg lurer jo på om dette er et spill fra British Airways fordi de har fullbooka fly, eller om det bare er dama i innsjekkinga på Sola som har gjort en dårlig jobb?

Kjedelig, men nok om det.

Jeg har tidligere skrevet om andemor som har ligget og ruget på egg i hagen vår. 

På tirsdag så vi den første ungen, og på onsdag var hun allerede forsvunnet med de små. Men allerede samme kveld var hun tilbake med fire små i bassenget vårt, og der svømte de så fint omkring. 

 

 

Andemor hoppet stadig ut av bassenget, og ville nok at de små skulle følge etter, men det var for høyt for dem. Andungene kan jo ikke bare bli værende i bassenget, så vi la ned en planke, den eneste vi hadde, men bare en av dem kom seg opp,

 Så det endte med at vi måtte fange de andre tre før det ble mørkt. 

De la seg til i reiret, og der lå de om natta. Men morgenen etter var de var oppi bassenget igjen. Vi prøvde igjen å legge til rette slik at de skulle klare å komme seg opp, men de fant ikke ut av det. 

Jeg dro avgårde for å kjøpe litt fòr til de små, og tenkte at jeg skulle la dem få prøve å ordne opp selv. Da jeg kom tilbake, var det bare tre unger igjen i bassenget, mor og den ene ungen var borte. 

Stakkars andemor, tenkte jeg, hun har gitt opp, og bare tatt med seg den ene. Da måtte jeg til med redningsaksjon igjen, og fanga første bare en av de tre. Jeg så da at mor og den ene ungen var like nede ved brygga, så jeg slapp den, men litt for tidlig, for den fòr av gårde i feil retning, mens mora svømte i den andre retningen. 

Jeg prøvde å fange den lille igjen, men det var helt umulig. Hver gang den nærmet seg land, og jeg prøvde å ta den, så svømte den utover. Jeg så en blåhegre i full fart mot det lille knøttet, og jeg sprang mot den og skremte den vekk, men jeg måtte gi opp å fange den lille, mens andemor svømte vekk. Det var trist å gå ifra den, men det var ikke noe jeg kunne gjøre.

Så da fanget jeg de to siste og tok dem inn, og de var helt utslitt etter å ha svømt hele dagen. De bare la seg ned og så ut til å sovne. Men de var kalde, og jeg var redd at de bare skulle sovne inn, for de var sikkert helt utsultet, så jeg bløtte opp litt fór, og prøvde å gi dem. De brydde seg ikke om maten før jeg tok maten helt opp til nebbene og irriterte dem, så bet de etter den og fikk smaken på det, og fikk i seg bitte, bitte litt.

Vi fulgte hele tiden med om andemor kom tilbake, og det gjorde hun, og da hadde hun med seg TO unger. Hun hadde funnet den andre :-) 

Kristoffer tok de to med seg ned til "laken", og andemor svømte litt forskrekket vekk da han gikk mot dem. Men da Kristoffer slapp uti de to små kvitrende andungene, så svømte de imot hverandre. 

Det var så herlig å se! Happy ending :-)

Lykkelig gjenforening

I dag har andemor ikke vært oppe i bassenget, men hun holder seg i nærheten av brygga vår, så vi kan forhåpentligvis få følge med på hvordan det går med de små. Jeg vil gjerne gi dem litt mat, men det er bare en flokk med store ender som kommer for å spise maten.

Søndags morgen kan jeg ta med meg Tilda og Jesper ned til "laken" og forhåbentligvis få se de små andungene.