Thursday, September 19, 2013

Klubblunsj med hjertervarme

Annenhver onsdag møtes damene i alle fire klubbene i Katy til lunsj hjemme hos hverandre, og denne gangen var det min tur til å ta imot damene til lunsjklubben "min". 
Det passet veldig godt for meg å stelle i stand til lunsj siden jeg har Karen Storhaug boende her.  Hun er sikkert like glad i å laga mat som det jeg er, og er arbeidssom og veldig flink. 
Jeg ble vel inspirert av Hege som diska opp med japansk mat på forrige lunsj, så jeg valgte å lage Thai-mat. Det er noe jeg har gjort flere ganger før, om ikke akkurat til så mange som til 18 personer. 
Som vanlig legger jeg litt for store planer når jeg først får besøk av damene, og denne gangen var intet unntak. Det er så mye jeg har lyst på, og alltid tror jeg at alt er så enkelt og går så raskt, og som vanlig tar jeg feil. Siden jeg hadde så god hjelp av Karen, så var ambisjonene ekstra store. 

Hjertevarme

Ingvild Fallegård som er Sjømannsprest i Houston og dessuten med i vår lunsjklubb, meldte på forhånd og spurte om det passet at Sjømannskirka stekte og serverte vafler på klubben, noe jeg selvsagt syntes var helt topp. Grunnen til det er at Den norske sjømannskirken rundt om i verden akkurat denne dagen har sin årlige Hjertevarme-aksjon, og deler ut vafler til mennesker tilknyttet Sjømannskirkene. I tillegg til å dele ut vafler i lunsjklubbene her i Katy, ble det også stekt og servert vafler i flere norske bedrifter her i Houston. 


Forberedelser

Karen er igang med forberedelsene dagen før , og her morter hun krydderne til satay-marinaden.


 Vi prøvde å få unnagjort så mye som mulig av matlagingen dagen før, og jeg trodde at vi hadde kjempegod tid onsdag formiddag før alle damene skulle komme klokka 11:30

Karen "wrapper" wonton.


Karen er ekspert på å lage vårruller, for det er noe hun har gjort mange ganger før .
 Klokka 10:30 plinga det på døra og Rakel stod klar med vaffelrøre og vaffeljern og alt annet som trengtes for å steke vafler. 
Rakel stekte vafler til den store gullmedaljen i tillegg til å hjelpe til med masse annet.
Det var da Rakel kom, at jeg innså at vi hadde litt dårlig tid. Vi var ikke ferdige med å rulle vårrullene, som også skulle stekes, og dessuten skulle vi grille grillspyd og lage curry, sette fram diverse ting...
... og jeg måtte i dusjen, skifte klær og pynte meg litt!
Jeg er altfor dårlig til å beregne tidsbruken. Hvorfor kan jeg aldri lære, og gjøre det enkelt?

Da de første gjestene dukka opp, (heldigvis) litt før 11:30, så ble de satt i sving etterhvert som de kom inn døra;  kutte grønnsaker og kjøtt, røre i woken, grille kjøtt, og finne fram drikke, etc.
Heldigvis er de fleste damene vant med at maten ikke er ferdig når en kommer i selskap her i Amerika. 


Karen stekte vårrullene ute, og heldigvis var det noen som sørga for at hun fikk seg ett glass vann.

Linn og Berit grilla satayspydene
Og dermed ble maten omsider ferdig, klokka 12:15, og vertinnen hadde fått tatt seg en dusj og skifta til kjole. 

Menyen   

Satay-spyd med peanøttsaus
og agurksalat

Dampa wonton

Vårruller

Green Curry

Men noe er enkelt: Bordet er ikke dekka eller pynta, det er bare papptallerkener, damene forsyner seg med mat fra kjøkkenbenken, og finner seg en plass å sitte, ute eller inne. 





Noen satt i spisestua,

noen på kjøkkenet

og noen satt ute.
 Hjertevarmen fra Sjømannskirka til slutt


Nydelige vafler med syltetøy, rømme og iskrem

Mange flyttet seg ut i hagen og koste seg der ute i varmen med kaffe og Sjømannskirkas berømte vafler.

Vi har alltid mye å prate om på klubben, og det er alltid noen "nye" som trenger råd og vink og nye kontakter. Lunsjklubben er viktig på mange måter. Og det viktigste er faktisk ikke maten, men hjertevarmen. Tusen takk for koselig besøk alle sammen. Med så fornøyde og takknemlige gjester, så var det verdt strevet.
Tusen takk til alle som hjalp til med å få ferdig all maten, og takk for tolmodigheten med å vente på den, og til slutt en spesiell takk til Karen for en fantastisk innsats på kjøkkenet. 
Det var noen som nevnte at Karen kanskje kunne være på utlån ;-)





 

Tuesday, September 10, 2013

Recreation home, ...

reservehjem, eller kanskje rett og slett gjestehus med "all inclusive", er vel noe av det vi kunne kalle vårt hjem i sist uke. 

Karen og Florian hadde lenge planlagt å komme til oss når de skulle ha en uke fri fra Palmer College i Iowa. 
For noen uker siden ringte Karen og spurte om hun kunne ta med seg noen norske venner fra college, for "de vil sikkert også syns at det er fantastisk i Texas", og vi sa selvfølgelig ja. Stakkars studenter som bor så langt fra hjemmene sine, noen må jo forbarme seg over dem.

Karen og Florian kom før helgen og tre andre studenter skulle komme onsdagen, og alle skulle være til mandagen etter. 
En rolig start altså. 

En av guttene, Marius, hadde billett til Houston på mandagen og skulle leie seg motorsykkel og kjøre og besøke venner i Austin, for så å komme til Katy på onsdag når de andre kom fra Iowa. Men han fikk ikke låne motorsykkel på mandag siden det var Labour Day, så derfor var han en snarvisitt innom her. Men tirsdags morgen var han på sykkelen.
En flott Harley Davidson, mye større enn det Marius hadde tenkt seg, men det var den eneste de hadde inne.
Marius var litt nervøs da han satte seg på den svære sykkelen, men fikk raskt godfølelsen, og cruisa forsiktig avgårde til Austin. 
Onsdag kveld var Marius tilbake igjen og var så fornøyd med turen. Han hadde på forhånd følt at han var for ung til å kjøre Harley, men syns det var fantastisk, likevel.

I to-tida på torsdag ringte det på døra;  Surprise! To smilende norske studenter! 
 De hadde kjørt i 17 timer fra Davenport i Iowa!
Så da hadde vi plutselig 7 gjester i huset. "That´s a piece of cake", vi har jo hatt mange flere enn det før!
Lek og moro dagen lang,
men heldigvis rolige kvelder. 

Badebassenget vårt er i alle fall mye i bruk når vi har gjester. Florian bader minst ti ganger til dagen når han er her, og denne gangen fikk han mange å leke med. 



Jonas og Anette

Jonas tar et fint stup



Og når Kristoffer er i bassenget, så er det mange rare hopp og saltoer! 





Noe som inspirerte Florian og Marius. 




 "Saltoen" i midten resulterte i et skrubbsår i pannen til Marius.




balansering på slakk line
Innimellom ble det også litt avslapping og roligere aktiviteter

Florian og Karen i et rolig øyeblikk




Tiril har vært en danser hele sitt liv, og er nå zumbainstruktør. 
Hun danser så snart hun hører musikk og har anledning til det. 
Her prøver Tiril å lære Helga og meg å danse cha, cha, cha,
til høyre har Tiril og Marius en liten danseoppvisning
Siden vi hadde en så ivrig danser på besøk, så måtte vi jo ta en tur til Mo´s Place fredags kveld. 
Tirill er klar for dans på Mo´s Place

Lørdags kveld bar det avgårde til Uptown-distriktet, først til Sam´s Boat (egentlig heter det visst Sam´s Place), og deretter dro vi til danseplassen Wild West.







Jeg fikk virkelig prøvd det nye kameraet mitt på disse flotte ungdommene. Det er nemlig ikke alltid like lett å få noen til å stille opp for fotografen. 
Tiril og Marius stilte villig opp som fotomodeller, og det var bare for meg å knipse i vei. 

Her er noen kjærestebilder











Karen og Florian fikk forhandla seg til gratis middag på Sam´s Place for å posere for meg.  
De andre krevde ingen ting, men de fikk visst gratis middag de også :-)





Tiril




hele gjengen


 Søndag var det Texas-middag
Lars griller spare ribs, mens ungdommene spiller poker


Etter spare ribs-middagen var Jonas og Anette klar til den 17 timers kjøreturen fra Houston til Davenport i Iowa. 
De andre reiste mandags morgen.

Alle studentene samlet før Jonas og Anette drar avgårde; Marius, Karen, Florian, Tiril Sofie, Helga, Jonas og Anette.

Alle syns det er fantastisk å feriere i Texas. 
Vi håper de har lada batteriene og er klar for harde studier og mange eksamener framover.
Takk for nå ! 

Nå er det bare et par dager til vi får Karen Storhaug på besøk (i tre måneder), men hun blir vel mer å regne som et familiemedlem for en periode, eller kanskje jeg skal kalle det selskapsdame?
Det blir spennende!


Jeg må bare legge til at jeg syns det har vært vanskelig å blogge om hvor kjekt ungdommene har hatt det her. Lørdags formiddag fikk vi nemlig den sjokkerende og triste nyheten om at bror til Kristoffers kamerat hadde omkommet i en motorsykkelulykke. 
Vidar Tjelta ble bare 23 år. Våre tanker og medfølelse går til foreldrene Anne Lise og Olav Inge, og broren Oddgeir.
Så ufattelig trist!


Tuesday, September 3, 2013

Livet som Houstonfrue

Forrige uke hadde vi besøk av søster til Lars, Sigrun (en av fem søstre) og mannen Brynjar.


Siden Sigrun hadde 50-års-dag i begynnelsen av august, så hadde vi kake som dessert til velkomstmiddagen. 


Gjestene nøt varmen og koste seg i bassenget.





Sigrun var visst like overraska hver gang hun kom utendørs og kjente varmen. Det er nemlig varmere ute enn inne døgnet rundt på denne årstida.


Mens Brynjar var på jobb fikk Sigrun smake litt på livet som Houstonfrue ;-)
Sigrun lurte jo fælt på hvordan jeg får dagene til å gå uten å kjede meg. Men det er ikke noe problem, og det håper jeg hun har forstått etter denne uka? 
Houstonfruen starter alltid dagen tidlig, og har god tid til frokost og kaffe, e-mail, facebook og nyheter på internett før jeg drar på trening. 
Sigrun droppa treningen på Lifetime, i stedet så strikka hun mange fine kjøkkenkluter til meg :-) og koste seg ute ved og i bassenget. 



Videre er det shopping og diverse nødvendige ærend som selvsagt innebærer å kjøre bil, 


kaffe på Starbucks måtte til, 
spise lunsj og middag ute på restaurant, 
og kjedelige ting som å vente en halv dag på folk som skulle reparere air conditioningen i huset ....


og da er iPad-en god å ha.

Å stryke mannens skjorter er vel ikke en helt vanlig "housewife job", men Sigrun gjorde det likevel.

Sigrun hadde fra før langt ifra svart belte i shopping, men hun har på denne uka i alle fall tatt mange graderinger på det området. Jeg tror kanskje hun fortjener brunt belte nå?  ;-) 
Bra jobba, håper at både de hjemme og Sigrun blir fornøyd med alt det fine hun har shoppa.


  
Men det ble også tid til en tur til Brazos Bend State Park for å se på alligatorer.


Det var så varmt at alligatorene holdt seg under vannflaten denne dagen, men vi fikk i alle fall se noen få. En fin tur var det i alle fall.















Å stille opp for fotografen er en av pliktene som følger med det å besøke denne Houstonfruen.






Jeg tror det hadde blitt litt mye for Sigrun om jeg hadde insistert på å ta henne på neglesalong for å stelle hender og føtter, men det hadde hun kanskje vent seg til om hun hadde bodd her?



Takk for besøket Sigrun og Brynjar. Du Sigrun hadde nok klart deg som Houstonfrue, du også. Men det er altså mye mer travelt å være Houstonfrue enn det du har opplevd. Jeg passet jo på at dette skulle være ferie for deg ;-)

Nå er det nye gjester i huset og mange ting å gjøre for "Houstonfruen".